Under finner man kortfattede referanser til fire saker der Høyesterett har vurdert hvorvidt slike opptak skulle tillates brukt som bevis. Kun der retten har antatt at personen opptaket gjelder vet eller burde ha visst at han ble avbildet/avlyttet, har beviset blitt tillatt brukt i retten.
Gatekjøkkenkjennelsen
Eieren av et gatekjøkken mistenkte en av sine ansatte for å underslå penger fra kassa. For å sikre bevis satte vedkommende opp et videokamera i butikken uten å informere den ansatte. Videobeviset ble nektet ført som bevis mot den ansatte i straffesaken. Bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, kan i særlige tilfeller nektes ført når dette vil medføre en krenkelse av tungtveiende hensyn til personvernet. Høyesterett uttaler at det vil ”virke støtende om bevis som er tilveiebrakt på denne måten blir tillatt brukt, og det vil kunne oppfattes som en ny krenkelse av den som blir overvåket.”
(Høyesterett – kjennelse. Rt 1991 side 616)
Opphevelse av fellende dom mot fengselsbetjent
En fengselsbetjent skulle angivelig ha hjulpet en fange med å rømme fra fengselet. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om en form for forklaring innhentet ved hjelp av skjult mikrofon og båndopptaker skulle tillates benyttet som bevis. Høyesterett kom til at beviset ble ansett for å være ulovlig ervervet. Høyesterett uttalte blant annet ”Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus.” Videre har man ikke noen plikt til å bidra at man selv blir domfelt for ulovlige forhold. Dermed opphevet Høyesterett dommen mot fengselsbetjenten.
Retten til ikke å bidra til egen domfellelse er nedfelt i artikkel 14 nr. 3 bokstav g i FN-konvensjonen av 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) og artikkel 6 nr. 1 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), samt straffeprosessloven §232.
(Høyesterett - Dom. Rt 1999 side 1269)
Lydopptak av telefonsamtaler i en barnefordelingssak.
Lydopptak ble ønsket brukt av en part i en barnefordelingssak. Høyesterett tok stilling til om beviset skulle tillates ført for retten. Far tok opp lydopptak av telefonsamtaler mellom ham og henholdsvis datteren og hennes mor for å sannsynliggjøre at moren hindret samvær mellom far og datter. Vanligvis vil ikke opptak av telefonsamtaler som en person selv deltar være utilbørlige når samtaleparten informeres om opptaket. Retten la til grunn at mor var gjort kjent med at opptak ville finne sted. Det kan ikke kreves at faren hver gang skal underrette moren om lydopptak. Kjæremålsutvalget kom til at utskrift av lydopptakene ikke kunne nektes ført som bevis.
(Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse. Rt 2004 side 1366)
Hemmelig videoopptak i en avskjedssak
En butikkansatt ble utsatt for videoopptak fra skjult kamera på bakgrunn av mistanke om underslag fra kassen. Arbeidsgiveren sto bak overvåkingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til at det dreide seg om vedvarende overvåking som ikke var innhentet på lovlig måte, jf personopplysningsloven §36. Opptakene ble ikke tillatt ført som bevis. Lagmannsrettens avgjørelse ble ikke ansett å bygge på en uriktig tolkning av tvistemålsloven §189 og prinsippet om fri bevisbedømmelse.
(Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse. Rt 2004 side 878)