EU-kommisjonens direktivforslag legger opp til at man skal lagre opplysninger (trafikkdata) om all telefon- og internettbruk. Selve innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Artikkel 29-gruppen er et rådgivende organ i personvernsaker i EU, og består av representanter fra alle de europeiske medlemslandenes datatilsyn.
- Terrorisme gir samfunnet en stor og presserende utfordring, uttaler artikkel 29-gruppen, og råder myndighetene til å svare på utfordringen uten å underminere menneskerettigheter og uthule personvernet. Gruppen råder myndighetene til å legge opp til en minst mulig inngripende form for lagring og bruk.
Lagring av opplysninger om all tele- og datatrafikk vil være et brudd på den fundamentale retten til fortrolig kommunikasjon, etter artikkel 29-gruppens mening. Gruppen presiserer at man ikke må begrense denne retten uten et presserende behov, og uten å gi tilstrekkelige garantier til den enkelte. Dette vil være i tråd med et grunnleggende prinsipp om at et tiltak må stå i forhold til problemet man ønsker å løse. Gruppen mener også at begrepsbruken i direktivforslaget er for vid. Direktivet legger opp til at man kan bruke opplysningene til forebygging og etterforskning av ”alvorlig kriminalitet”. Siden begrunnelsen for forslaget er terrorisme og organisert kriminalitet, bør man heller bruke disse to siste begrepene i direktivteksten.
Offentlighet rundt premissene
Artikkel 29-gruppen påpeker at man må kreve krystallklare bevis for at lagring av trafikkdata vil være et effektivt hjelpemiddel før det innføres, og råder til en regelmessig gjennomgang av tiltaket og trusselbildet hvert andre år. Gjennomgangen bør offentliggjøres.
Trafikkdata
Trafikkdata genereres automatisk når en bruker elektroniske kommunikasjonsnettverk, og omfatter informasjon som skal sikre at kommunikasjonen kan gjennomføres. Slike data inkluderer informasjon om tid og sted for kommunikasjonen, hvem som foretok kommunikasjonen, og hvilke telefonnummer eller IP- adresser som er benyttet. Dataene lagres i dag i meget kort tid, for gjennomførings- og faktureringsformål.
Uavklarte følger for Norge
Hvis dette direktivet blir vedtatt, må alle tilbydere av offentlig tilgjengelige kommunikasjonstjenester i EU (for eksempel teleoperatører), lagre trafikkdata i vesentlig lengre tid enn det som er tillatt i dag. Det er foreslått at trafikkdata generert ved bruk av fasttelefon og mobil, skal lagres i 1 år, mens data knyttet til bruk av Internett, skal lagres i 6 måneder. Artikkel 29-gruppen skriver at dette vil dreie seg om milliarder av opplysninger om kommunikasjon.
Det er ikke avklart om direktivforslaget kommer til å bli vedtatt, og om det blir bindende for Norge.
Likevel må det, dersom forslaget går igjennom, forventes et sterkt press også på norske myndigheter for å innordne seg det samme regelverket. Flertallet i politimetodeutvalget foreslo at politiloven skulle få bestemmelser om lagringsplikt. Datatilsynet gikk i sin høringsuttalelse mot dette forslaget.
Les artikkel 29-gruppens uttalelse (pdf, engelsk, nytt vindu)