Hva er Schengen informasjonssystem (SIS)?
SIS er et informasjonssystem knyttet til Schengen-samarbeidet. Systemet gir mulighet for registrering av opplysninger om personer og gjenstander. Det består av en felles del og en nasjonal del for hver deltakerstat. Den norske delen av SIS administreres av Sirene-kontoret ved Kriminalpolitisentralen (Kripos). Alle Schengen-landene har egne lovregler om SIS. De nasjonale bestemmelsene bygger på Schengen-avtalen og EU-direktivet om implementering av Schengen-avtalen. Lov om Schengen informasjonssystem regulerer bruken av SIS i Norge.
Datatilsynet skal ha tilsyn med den norske delen av SIS. EU-organet JSA har tilsynet med det sentrale SIS.
Når kan opplysninger om meg bli lagret i Schengen informasjonssystem?
Schengen informasjonssystem (SIS) kan inneholde opplysninger både om personer og om gjenstander. Det skal ikke registreres noe om deg i SIS uten grunn. En del vilkår må være oppfylt før personopplysninger kan lagres. I tillegg krever SIS-loven en del tiltak som skal sikre at opplysningene i registeret skal være korrekte og registrert på lovlig måte.
Opplysninger som kan registreres er bl.a. opplysninger om personer som
- ønskes pågrepet og utlevert
- skal forvares av hensyn til sin egen sikkerhet
- er uønskede i Schengen-området
- får sin identitet misbrukt av andre
- skal stille som vitner eller tiltalte i en straffesak
- som er dømt og skal starte soning eller få forkynt dommen
- er under politiets observasjon eller skal underlegges målrettet kontroll på bakgrunn av at man antar at vedkommende vil begå svært alvorlige straffbare handlinger
- Opplysninger skal slettes når formålet med registreringen er oppnådd. Det samme gjelder dersom opplysningene ikke lenger er nødvendige for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger er hensiktsmessig å oppbevare opplysningene.
Hva kan lagres i Schengen informasjonssystem?
Om personer kan det bare registreres
- Fornavn, etternavn og eventuelt aliasnavn. Første bokstav i eventuelle andre fornavn.
- særlige fysiske kjennetegn
- kjønn, fødselsdato og fødested
- statsborgerskap
- angivelse av om vedkommende er bevæpnet eller anses som voldelig
- begrunnelse for at meldingen er innført i SIS
- opplysninger om hvilke tiltak som skal iverksettes overfor denne personen
Det kan også registreres opplysninger om stjålne eller forsvunne gjenstander:
- motorkjøretøyer, tilhengere og campingvogner
- skytevåpen og pengesedler
- blankodokumenter
- legitimasjonsdokumenter (pass, identitetskort, førerkort)
(SIS-loven §§ 6-9)
Hvem kan få opplysninger fra SIS?
Politiet kan bruke Schengen informasjonssystem. Videre har utlendingsmyndighetene tilgang til noen av opplysningene. Det er kun personell som har fått opplæring som skal kunne bruke systemet. Justisdepartementet har tilgang i forbindelse med sin rolle som overordnet myndighet, og Datatilsynet i forbindelse med sin tilsynsrolle. Tollmyndighetene og Kystvakten kan få utlevert opplysninger på forespørsel. Dette gjelder bare opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne løse sine oppgaver.
(SIS-loven §§ 13 og 14, SIS-forskriften § 1-6)
Hvordan får man innsyn?
Man må sende en skriftlig henvendelse til Kripos' Sirene-kontor. Du kan også henvende deg til den instansen som sørget for at opplysningene ble ført inn i registeret. Du kan bare få innsyn i opplysninger om deg selv. I noen tilfeller får du ikke innsyn. Eksempler på dette er dersom du er under etterforskning eller observasjon, eller dersom hensynet til andre personer tilsier at du ikke kan få innsyn.
(SIS-loven § 15, SIS-forskriften kapittel 2.)
Adressen til Sirene-kontoret er:
Kriminalpolitisentralen
Sirene-kontoret
Postboks 8163 Dep.
0034 OSLO
Tlf: 23 20 80 00
Faks: 23 20 88 80
Hvem behandler begjæringen om innsyn?
Kripos' Sirene-kontor behandler henvendelser om innsyn. Se adressen i avsnittet over. Justisdepartementet er klageinstans. Du har også mulighet til å henvende deg via de tilsvarende organene i andre Schengen-land. Forespørselen din vil da bli behandlet etter den nasjonale lovgivningen i landet du velger. Du kan få informasjon om hvilke regler som gjelder i de forskjellige landene fra de nasjonale tilsynsmyndighetene. Kontaktinformasjon finner du her.
Kan jeg kreve at opplysninger om meg blir rettet eller slettet?
Du kan kreve at uriktige eller ufullstendige opplysninger om seg selv blir rettet. Du kan kreve at opplysninger beheftet med rettslige feil blir slettet. Det samme gjelder opplysninger det ikke er adgang til å registrere. Dersom opplysninger er registrert eller brukt i strid med reglene, kan du ha krav på erstatning. Du må i så fall rette et krav om erstatning til Kripos innen ett år etter at du ble klar over registreringen. Kravet kan også rettes til den instansen som registrerte deg.
(SIS-loven §§ 16, 17 og 18)
Kan Datatilsynet hjelpe meg til innsyn/sletting/erstatning?
Datatilsynet kan veilede deg i prosessen, men kan ikke selv sørge for at du får gjennomslag for dine krav. Datatilsynet kan også hjelpe deg dersom det er nødvendig å kontakte andre tilsynsorganer