1. Er overvåkingen virkelig nødvendig?
Er gevinsten ved å overvåke større enn den integritetskrenkelsen
den enkelte vil bli utsatt for ved å bli overvåket? Dersom overvåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.
2. Har du vurdert alternative løsninger slik som endret og økt lyssetting, vakthold eller endret bruk av problemområdene?
Kameraovervåking bør alltid være siste utvei for å løse et problem. Har du overveid alle andre alternativer?
3. Er det lovlig å overvåke området?
Det er aldri lov til å overvåke andre:
• i deres egne private hjem.
• i det som oppleves som en hjemlig eller privat situasjon, slik som et hotellrom, toalettrom, avkledningsgarderober og prøverom.
Det er ikke lov til å overvåke egen privat grunn dersom du samtidig fanger opp offentlige områder, eller det er allmenn ferdsel der. Det er ikke lov å overvåke på steder der publikum normalt forventer diskresjon, slik som legekontor, treningsstudio, badebasseng eller lignende uten at det ligger helt spesielle sikkerhetshensyn til grunn.
En arbeidsgiver kan overvåke sine ansatte dersom det er et særskilt behov. Det kan for eksempel være for å motvirke straffbare handlinger eller å ivareta de ansattes helse og sikkerhet.
I borettslag eller andre boligselskap skal all form for kameraovervåking være vedtektsfestet. Publikumsområder på utsalgs- og servicesteder kan overvåkes dersom virksomheten har et klart behov for å beskytte seg mot ulike typer kriminalitet.
På utesteder som restauranter, barer og nattklubber skal det helt spesielle sikkerhetshensyn til for å foreta overvåking.
Offentlige områder slik som veier, gater og åpne plasser kan i utgangspunktet bare overvåkes av offentlige myndigheter.
4. Er du klar over pliktene som følger med overvåkingen?
Du skal melde fra til Datatilsynet før du setter i gang. Skjult overvåking er forbudt, og all overvåking skal merkes tydelig. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten at de som er med på opptaket samtykker. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn for å oppbevare dem, senest sju dager etter opptak.
5. Benytter du den minst krenkende formen for overvåking?
Kan du svare JA på de fire punktene ovenfor, så husk til slutt at du alltid skal benytte den minst krenkende formen for overvåking! Dette vil for eksempel si at du alltid skal benytte færrest mulig antall kameraer, og heller filme gjenstander enn mennesker. Opptak kan ha et stort misbrukspotensial, så overvåking uten lagring bør så langt det er mulig brukes.
Les Datatilsynets veileder om kameraovervåking