Kredittopplysningsvirksomhetene har fått nye konsesjoner. Dette betyr nye rettigheter til folk flest.

Kredittopplysningskonsesjonene ble klaget inn til Personvernnemnda i 2004. Nå har nemnda behandlet klagen, og nye konsesjoner er utstedt.

- De nye konsesjonsreglene trådte i kraft i juni, sier juridisk rådgiver Katrine Berg i Datatilsynet. Hun forteller at det er flere forskjeller fra de tidligere reglene. - Har man gjort opp for seg, blir det slik at fordringen må slettes med en gang. Før kunne opplysninger brukes i inntil ett år etter at man hadde betalt eller ordnet opp på annen måte. Fristen for når kredittopplysninger må slettes er dessuten blitt mindre fleksibel enn før. Ønsker man å bruke opplysninger i mer enn fire år, må man i de fleste tilfeller ta nye rettslige skritt mot inndriving av pengene.

Det er også nytt at enkeltpersoner får rett til å få lagt inn en sperre. Med en slik sperre vil en potensiell lånyter få opplysninger om at personen ikke ønsker å handle på kreditt. - Både de som frykter at de ikke klarer å si nei til "gode" tilbud, og de som frykter at andre kan misbruke deres opplysninger til å ta opp lån i deres navn, kan ha nytte av dette, sier Katrine Berg.

De minste enkeltpersonsforetakene, de som ikke er registrert i foretaksregisteret, vil nå i hovedsak bli likestilt med enkeltpersoner. - Det vil si at de skal bli orientert når nye opplysninger innføres om dem, samt det må tas rettslige skritt før en fordring kan registreres hos kredittopplysningsvirksomheten. 

• Når et forhold er ordnet eller gjort opp, skal registreringen av forholdet slettes omgående. Tidligere kunne man lagre opplysninger om oppgjorte fordringer i inntil et år.
• Slettefristene er forandret. De nye reglene sier at en opplysning ikke skal brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn i fire år. Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan benyttes i kredittopplysningsøyemed så lenge de er registrert i det gjeldende offentlige register. En fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt. Tidligere skulle en kredittopplysning som ved kalenderårets utgang var 3 år eller mer slettes. Dersom det var åpenbart at forholdet hadde vesentlig betydning for vurderingen av den opplysningen gjaldt, kunne kredittopplysningen lagres lenger.
• Enkeltpersoner skal nå selv kunne be om en registrering av at han ikke ønsker at andre skal yte ham kreditt. Registreringen kan skje når vedkommende selv eller vedkommendes verge ber om det. Begjæring om slik registrering skal være skriftlig og kredittopplysningsbyrået skal utarbeide rutiner som sikrer kontroll med at begjæringen kommer fra riktig person.
• Konsesjonen skilte tidligere mellom enkeltpersoner og næringsdrivende. Den nye konsesjonen likestiller enkeltpersoner og enkeltpersonsforetak som ikke er registrert i foretaksregisteret, noe som gir bedre vern for disse enkeltpersonsforetakene. Den praktiske følgen er at inkassoopplysninger ikke kan brukes i kredittopplysningsøyemed før en måned etter at det er sendt stevning eller begjæring om rettslig skritt i saken. Enkeltpersonsforetakene som ikke er registrert i foretaksregisteret skal også få forhåndsvarsel når foretaket tar i bruk nye opplysninger.

(Artikkelen ble opprinnelig publisert i mai 2005, men er siden oppdatert.)

Les Datatilsynets fullstendige spørsmål/svar-ark om kredittopplysning

Les Personvernnemndas vedtak  (pdf-format, nytt vindu)