Etter Datatilsynets oppfatning er det meget sjelden saklig behov for å ha fødselsnummer (11 sifre) påtrykt et ID-kort eller adgangskort.

Når kortinnehaverens identitet eller autorisasjoner skal sjekkes, er det normalt tilstrekkelig med manuell kontroll av bilde og navn, automatisk kontroll av magnetstripe, smartkort eller liknende. Et kort påtrykt fødselsnummeret gir liten grad av sikkerhet, og er upraktisk i forhold til visuell kontroll av identitet eller autorisasjoner. Datatilsynet mener at fødselsdatoen må være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller.

Fødselsnummeret er ikke legitimasjon
Å ha et fødselsnummer skal i seg selv ikke gi tilgang til andre personopplysninger. Om uvedkommende får kunnskap om fødselsnummeret, kan det forenkle muligheten til systematisk gjenfinning av informasjon om den enkelte. Dette knytter seg blant annet til adgangskort som skal bæres synlig, men gjelder også i andre sammenhenger.

Skal bare brukes ved saklig behov
Personopplysningslovens § 12 fastsetter at fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare kan benyttes når det er saklig behov for sikker identifisering, og metoden er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.