Datatilsynet opplever et økende antall henvendelser fra folk som stadig får uønsket e-post og lurer på hva dette er og hvor avsenderen har fått e-postadressen fra. Dette temaet er egentlig utenfor Datatilsynets ansvarsområde, men vi gir her likevel en kort innføring i problemet og hva man kan gjøre med det.
Hva er "spam"?
Når vi får e-post med tilbud om potensmidler, tidenes beste investering eller mer sexrelaterte ting i postkassen, uten å ha bedt om det, er det irriterende. Slik e-post kalles på folkemunne for spam (egentlig en type hermetisk kjøttpudding), etter en Monty Python-sketsj der dette ordet synges og messes i det uendelige.
Det mer formelle navnet på spam er unsolicited commercial email ("ikke-etterspurt kommersiell e-post"), UCE.
Dette er reklame og vanligvis ikke virus. Det er Internett-utgaven av papirreklamen man får levert i postkassen hjemme.
Hvor får de e-postadressen min fra?
For å sende spam trenger avsenderen (fra nå av kalt spammeren) din e-postadresse. E-postadresser kan samles inn på mange måter. Her er noen eksempler:
- Websteder der du registrerer deg med e-postadresse (for å handle på nettet eller få tilgang til bestemte tjenester) samler i mange tilfeller inn e-postadresser og selger dem til spammere.
- Diskusjonsforum på nettet er populært. Mange aviser og nettportaler har slike for å få diskusjon blant leserne. Egne programmer går gjennom slike diskusjonsfora og nyhetsgrupper og samler inn e-postadresser.
- En rekke nettsteder tilbyr oppdateringer på e-post. Dersom listene over abonnenter ikke er forsvarlig sikret, kan spammere hente ut e-postadresser fra disse.
- Mange lager egne websider og legger dem ut på nettet. Dersom du legger ut e-postadressen din her, kan spammere enkelt lete den opp.
- Dersom du har en Internett-konto, kan e-postadressen din ligge tilgjengelig hos din Internett-tilbyder (ISP). Da er det også lett for spammere å søke opp adressen.
- "Social Engineering" er en betegnelse på metoder som går ut på å få deg til å gi fra deg e-postadressen frivillig. Ett eksempel er de mange kjedebrevene og underskriftskampanjene som sendes via Internett. Slike sendes rundt i hele verden, og er ofte satt i gang av spammere.
Dersom en spammer først har fått tak i adressen din, er det god butikk i å selge den videre til andre.
Hva kan jeg gjøre?
Ut fra det ovenstående forstår vi at det for det første er en god regel å være forsiktig med hvor man legger igjen eller oppgir e-postadressen.
Dersom du allerede har mottatt spam, så nytter det ikke å trykke på "Remove from mailinglist" eller svare på e-posten med beskjed om at du vil fjernes fra listen. I de aller fleste tilfeller virker ikke dette; mekanismen har bare som funksjon å bekrefte adressen din. De som administrerer listen vil få bekreftet at de sendte til en gyldig og aktiv adresse, og kan dermed flytte deg til topplisten som de selger videre. Av samme grunn bør du ikke svare på e-posten og klage på at du har fått den.
Den beste reaksjonsformen er å klage til avsenderens Internett-tilbyder (ISP). De fleste ISP-er tillater ikke abonnentene å bruke kontoen sin til å sende spam, og vil reagere på dette. Sjekk hvilket domene e-posten kom fra. Er domenet i avsenderadressen for eksempel @hotmail.com kan du klage til Hotmail ved å videresende hele e-posten til abuse@hotmail.com. Andre tilbydere har lignende muligheter.
Spam med falsk avsender
Vær imidlertid klar over at adressen som står i "Fra:"-feltet i e-posten du får ikke nødvendigvis er den ekte avsenderen. Andre deler av headeren på e-posten kan inneholde den ekte adressen eller i alle fall gi opplysninger om den ekte ISP-en. Det er derfor viktig at du sender med alle header-feltene når du videresender spam til abuse eller en annen klageinstans.
Vær også klar over at mange spammere dekker seg bak uskyldige personer og bruker ressursene til andre. Det kan ofte se ut som om spam-posten er sendt fra en helt annen e-postserver enn det som er tilfelle.
Forbud mot uønsket e-postreklame
I Norge forbyr markedsføringslovens §2b utsendelse av reklame på e-post til personer som ikke har samtykket til dette på forhånd. Får du spam fra norske foretak, kan du derfor klage dette inn til Forbrukerombudet. (Slike forhold ligger utenfor Datatilsynets myndighetsområde.) Et lignende forbud er nylig vedtatt av EU-parlamentet, og dermed vil sannsynligvis mengden av spam-utsendelse fra europeisk-baserte selskaper minke kraftig.