Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere klaget på nettstedet psykopat.no/likestilling.com. Datatilsynet skriver i sitt vedtak at det ikke har godt nok lovgrunnlag for å gripe inn i denne saken.

Datatilsynet fikk våren 2004 inn flere klager på nettstedet psykopat.no/likestilling.com. Klagerne, flere barnevernsansatte, mente seg uthengt på nettstedet. I tillegg ble advokater, dommere, journalister og psykologer omtalt på nettsiden. På nettstedet er enkeltpersonene identifisert med navn og arbeidssted, i tillegg blir subjektive vurderinger knyttet til flere av de omtalte personene. Det er også vist bilde av mange av de omtalte.
Klagerne oppfattet vurderingene som tildels svært krenkende.

Datatilsynet vurderte hvorvidt personopplysningene på nettstedet ble omfattet av personopplysningslovens krav til behandling av personopplysninger. Dersom hele personopplysningsloven kom til anvendelse, ville den som hadde lagt ut disse opplysningene måttet ha samtykke, lovhjemmel eller et annet lovlig grunnlag for å bruke opplysningene.

Unntak for opinionsdannende formål
Imidlertid er det et unntak fra deler av personopplysningsloven når personopplysninger brukes utelukkende til ”journalistiske, herunder opinionsdannende formål” (Personopplysningslovens § 7).

Opinionsdannende formål er innført i bestemmelsen fordi lovgiver ville at begrensningene i personopplysningsloven også skulle gjelde enkeltpersoner og politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger som del av sine ytringer om samfunnsforhold. Ytringene i denne saken er fremmet av en enkeltperson som ikke driver journalistisk virksomhet i egentlig forstand. I følge forarbeidene gjelder ytringsfriheten enhver som ønsker å ytre seg.

Datatilsynets tolkning
Datatilsynet skal i utgangspunktet fortolke hva som menes med begrepet ”opinionsdannende formål”. Personopplysningslovens forarbeider eller øvrige rettskilder gir ikke direkte fortolkningsstøtte. Forarbeidene fastsetter at grensedragningen i noen grad bør klargjøres gjennom Datatilsynets praksis. Samtidig gir lovens forarbeider utrykk for at avveiningen mellom ytringsfrihet og personvern reiser så prinsipielle spørsmål at reglene for journalistisk virksomhet bør gjøres til gjenstand for en fremtidig demokratisk prosess gjennom Stortingsbehandling.

Datatilsynet er av den oppfatning at behandlingen av personopplysninger på de aktuelle internettsidene isolert sett krenker personvernet. Samtidig kan man si at innholdet totalt sett utgjør samfunnskritikk; barnevernstjenestens og domstolenes behandling av aktuelle saker stilles i et kritisk søkelys.

Det er dermed i denne saken uklart om ytringene skal anses som opinionsdannende eller ikke.

En innskrenkning av ytringsfriheten er et inngrep i grunnleggende rettigheter, og krever dermed klar hjemmel i lov. Datatilsynet er av den oppfatning at man i denne saken ikke har en klar hjemmel til å foreta en slik innskrenkning.

Datatilsynet kommer etter dette til at saken må avvises.

Klagerne vil fortsatt ha mulighet til å reise privat søksmål. De må selv vurdere hvorvidt de ønsker dette.

Etterkontroll
Tilsynet peker i sitt brev på at personopplysningsloven skal etterkontrolleres i 2005, og kommer i dette arbeidet til å be om at bestemmelsen i lovens § 7 gjøres klarere.

Avvisningsvedtaket har en klagefrist på tre uker.

les brevet (pdf-format)