En innføring av datalagringsdirektivet vil innebære innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, når kommunikasjonen skjer, og hvor den enkelte da befinner seg. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder.
- At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke, skriver Datatilsynet i høringsuttalelsen.
Sviktende eller manglende analyser
- I lys av at implementering av direktivet reiser en rekke vanskelige og problemstillinger er departementenes utredning bemerkelsesverdig mangelfull, påpeker Datatilsynet i sin høringsuttalelse.
Utredningens gjennomgang av konsekvenser tar verken opp hvordan elektronisk kommunikasjon har endret seg etter at EU vedtok datalagringsdirektivet, eller hvordan vi kommer til å kommunisere i nær fremtid. Det er grunn til å tro at de fleste personer innen kort tid har smart-telefon, mens de fleste biler snart vil ha avansert kommunikasjonsutstyr. Dette er utstyr som kobler seg automatisk til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn, for å hente oppdaterte veimeldinger, sportsresultater, e-poster, opplysninger om været, osv. Opplysninger om alle disse oppkoblingene vil registreres og lagres, inkludert stedfesting av hvor telefonen eller bilen er.
- Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig, påpeker Datatilsynet i høringsuttalelsen.
Er opplysningene nødvendige?
- Utredningen mangler en tilfredsstillende gjennomgang av hvilke opplysninger som er nødvendige for politi og påtalemyndighet i forbindelse med å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet, mener Datatilsynet
- En forsvarlig nødvendighetsvurdering må være så konkret som mulig. Nødvendigheten av de konkrete personopplysningene som foreslås lagret må vurderes opp mot det konkrete formålet, nemlig å avdekke, etterforske og rettsforfølge de straffbare handlinger som foreslås omfattet bestemmelsene, påpeker Datatilsynet.
Nødvendighetsvurderingen departementet har foretatt, er etter tilsynets vurdering så generell og ”sjablongmessig” at den ikke er forsvarlig.
At tiltak er forholdsmessige, er blant kravene som stilles i Den europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Datatilsynet er av den oppfatning at datalagringen strider mot EMK artikkel 8, og vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett.
Bevis din uskyld
Datatilsynet reagerer på at departementene begrunner datalagringen med at opplysningene vil være nødvendige for å frikjenne noen som er urettmessig mistenkt for alvorlig kriminalitet. Norsk strafferettstradisjon har holdt seg til prinsippet om at en borger er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist utenfor rimelig tvil – den såkalte uskyldspresumpsjonen. Samme prinsipp er nedfelt i Den europeiske Menneskerettskonvensjon art 6.
Vansker i andre land
Forfatningsdomstolene i Romania og Tyskland har fastslått at direktivet, slik det er implementert i disse landene, er i strid med den nasjonale konstitusjonen. - Dette viser hvor tett direktivet går de allmenne, demokratiske rettsprinsipper på klingen, skriver Datatilsynet i høringsuttalelsen.
Les Datatilsynets høringsuttalelse her (pdf, nytt vindu)