'Vårt Land' bringer mandag 23. november et oppslag om overvåkning i fremtiden der jeg får anledning til å svare på journalist Færaas' spørsmål om fremtiden. Dette innlegget stod på trykk i Vårt land 26.11.2009.

Ettersom jeg hverken skal velges til noe eller søke nye stillinger, tillot jeg meg å meddele min oppriktige mening: Fremtiden ser mørk ut for personvernet, for integriteten og for individets frihet og selvstendighet sett i sammenheng med sentrale, liberale  verdier.

Forsker Gisle Hannemyr er bedt om en kommentar til mine svar, og sier til avisen:

"Etter ei tid vil folket skjøne kva som står på spell. Når folk vil byrje å kjenne overvakingssamfunnet tettare på kroppen, vil ein få ei forståing av at dette er skadeleg"

Vi gjenkjenner vaksine-teorien fra dagens medier: En passe dosis infeksjon vil forebygge dødelige tilstander.

I historisk vel kjente samfunnsdannelser i Øst- og Sentral-Europa samlet myndighetene inn personopplysninger i bøtter og spann. De lagret dem i ubegrenset tid, de definerte selv - løpende - hvor relevante opplysningene var for sin respektive myndighetsutøvelse og var ikke hemmet av institusjonelle grenser: Helse, skole, politi og reisetrafikk - alt hadde interesse. For noen. Eller ville kunne tenkes engang å kunne få interesse.

Uten tvil var det betydelige grupper som kjente og mislikte overvåkingstrykket. Ja, antagelig ville mange slutte seg til Hannemyrs beskrivelse av en påregnelig reaksjon: De forsto at det var skadelig.

Det oppsto likevel to problemer:

At et mindretall som forsto ikke hadde politisk påvirkningsmakt.

At et flertall aksepterte mer eller mindre motvillig tingenes tilstand og forholdt seg passive - muligens for å slippe å bli skutt eller torturert.

Det kan være grunn til å nevne i disse datalagringstider at det finnes få - selv kjenner jeg ingen - eksempler på at det er tyranner som innfører tyrannier. Det er det gjerne de liberalt fernisserte samfunnene som tar seg av. Ofte bruker de god tid og jevner veien med åpenbart gode og velmente formål.

Derfor er det unektelig riktig å innrømme at personvernet var godt utbygget i for eksempel Øst-Tyskland under Erich Honecker. For å være presis var 'personvern' definert som vern mot personer.

Og rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten.