Regjeringen har ennå ikke gjort seg opp en mening om hvilket råd den skal gi Stortinget i spørsmålet om norsk tilslutning til datalagringsdirektivet. Den tenker og tenker. Og det er sandelig ikke så lett. "Georg Apenes' anneks" er Georg Apenes' spalte.

Ikke bare skal man mene noe om hvorvidt lagring av godtfolks telefonkontakt med hverandre skal kunne registreres med tanke på politiets mulige, fremtidige interesse for trafikkdata. I tillegg kommer at man skal overbevise stortingsflertallet om at skurker hjemme og ute ikke vil kunne kommunisere uten via 'lagersjefene' her i Mor Norge.

Løvebakkens kvinner og menn må nikke samtykkende til at dersom bare dette tiltaket gjennomføres, så vil beviselig terrorfaren bli svekket - så det monner! Og rett skal være rett: Mange innvendinger vil kunne blekne og forsvinne dersom det viser seg mulig å veksle inn privatliv og selvbestemmelsesrett med sikker trygghet? Men dermed er svarskylden ikke dekket:

Da EØS-avtalen ble inngått, var det et pro-argument at dersom EU fant på å presentere direktiver som etter sitt innhold var aldeles uforenlige med norsk rettstradisjon osv., ja, så kunne Norge reservere seg. Det har vårt land hittil aldri gjort. Men hva kan man da tenke seg som mer uforenlig med vår rettskultur og våre rettighetstradisjoner enn å utnevne 250 norske teletrafikkoperatører til ulønnede lagerbetjenter for norsk politi?

- Men operatørene fører jo lister allerede, bli det sagt,. - Hva er så galt med å bruke dem til andre, aktverdige formål enn som grunnlag for å skrive ut telefonregninger? Med andre ord: Et kunderegister bør kunne konverteres til et politiregister. Det bør helse- og sosialvesenet for eksempel, merke seg før turen kommer til dem. Og veivesenet. Og tollvesenet. Og bankene. Og kredittopplysningsbyråene. Og....

I det siste har det blandet seg inn stemmer i debatten som ytrer seg slik: - Helst vil vi jo ikke ha lagring i det hele tatt, men må vi lagre, så skal det ikke være mer enn et halvt år. Det får være nok.
 
Med andre ord: Man aksepterer er prinsipielt onde man forakter og avskyr- bare det krympes. Flertallet i den svenske Riksdagen ser ut til å ville lande på  noe slikt. Dette minner meg om utsagnet om at vel er man imot promillekjøring, men skal det likevel kjøres, bør promillen være så liten som mulig...