En enstemmig menneskerettsdomstol har fastslått at England og Wales' praksis med å lagre DNA, celleprøver og fingeravtrykk til enkeltpersoner som er sjekket ut av straffesaker er i strid med menneskerettskonvensjonen.

Dommen tolker den Europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 8. Bestemmelsen stiller krav til at nasjonal lovgivning beskytter mennesker mot inngrep i privatlivet. Eventuelle inngrep i privatlivet må være lovhjemlede, rettmessige, forholdsmessige og nødvendige i et demokratisk samfunn.

Den ferske dommen gjelder to forhold. En gutt på elleve år ble arrestert og siktet for forsøk på ran. Det ble tatt fingeravtrykk og DNA-prøver fra ham. Han ble frikjent tre måneder senere. En voksen mann ble siktet for å ha trakassert sin partner, og måtte avgi fingeravtrykk og DNA. Saken ble henlagt etter at partneren ikke ønsket å forfølge saken videre. Begge de mistenkte bad om at opplysninger om fingeravtrykk og DNA-opplysninger måtte bli slettet fra registrene. Ønsket ble ikke etterkommet. Saken ble klaget videre, og er nå behandlet av Menneskrettsdomstolens storkammer. 

Domstolen er overrasket over engelsk og walisisk praksis, som tillater uavgrenset lagring av fingeravtrykk og DNA-opplysninger for personer som ikke er blitt dømt for noe. Lagringen er uavhengig av hvor alvorlig forholdet er, og alderen på den mistenkte. Domstolen påpeker at retten til beskyttelse av privatlivet vil bli svekket i en uakseptabel utstrekning om slike virkemidler tas i bruk uten en grundig avveiing mellom de mulige fordelene ved å bruke virkemidlene, og ulempene for privatlivet. 

Domstolen fastslår fare for stigmatisering av individer og grupper, og ser spesielt problemer for mindreåriges muligheter til å bli integrerte samfunnsborgere. Dommen viser videre til at DNA-prøver kan inneholde sensitiv informasjon om et individ, blant annet helseopplysninger. I tillegg kan genkoden også si noe om individets slektninger.

- Bred lagring av DNA, celleprøver og fingeravtrykk fra mistenkte, ikke dømte personer, gir ikke gir en rimelig balanse mellom konkurrerende samfunnsmessige og private interesser, er domstolens enstemmige konlusjon. - Slik lagring er et uforholdsmessig stort inngrep i de to klagernes rett til respekt for sitt privatliv, og et inngrep som ikke kan anses som nødvendig i et demokratisk samfunn.

- Les pressemeldingen fra Menneskerettsdomstolen her (pdf, nytt vindu)

- Les hele dommen her (pdf, nytt vindu)