Hva visste du om personvern før du startet dette prosjektet?
Det er vel ikke noe jeg er bevisst på i det daglige, men det er jo noe man stadig blir minnet om. Kanskje spesielt når man bruker teknologiske instanser, hvor man legger igjen spor etter seg. Det gjør vi jo alle stadig. For eksempel får man får jo en masse e-post som man ikke har bedt om å få. Det er jo en slags inngripen i privatlivet. Plutselig får man en masse henvendelser som man må ta stilling til selv om man kanskje egentlig ikke orker å bruke krefter på det. I tillegg har jeg har jo tidligere jobbet som journalist og på asylmottak. I begge jobbene har personvern vært et veldig sentralt tema. Man kan vel si at det er et tema jeg på forskjellige måter har ”touchet” borti opp igjennom. Det er derfor ikke første gangen jeg tenker på det som en problemstilling.
Har du jobbet med personvern i tidligere verk?
Jeg må vel svare ja på det, for ”Manuell Overvåking” er basert på en tidligere performance jeg gjorde på kunstakademiet i Trondheim før jul i fjor. Da satt jeg i et utstillingsvindu i Galleriet til kunstakademiet og testet ut det som er forløperen til ”Manuell Overvåking”. Det som i grunnen er litt morsomt er bakgrunnen for prosjektet. Det hele begynte med at vi ikke hadde noen tegneundervisning på kunstakademiet. Jeg savnet veldig det å tegne folk som en trening. Dette har ført til at jeg stadig vekk setter meg og tegner folk der folk er. Når jeg har gjort dette har jeg opplevd at idet de jeg tegnet oppdaget at de ble tegnet, var det ubehagelig for dem. Så tenkte jeg; hvordan kan jeg tegne folk når de vet og fortsette å få lov til å tegne dem selv om dette ubehaget oppstår? Og da var det at jeg kom på denne ideen om å selv sitte på utstilling mens jeg tegner tilfeldige forbipasserende. ”Manuell Overvåking” blir jo en slags overvåking. For min del blir det jo slik at i det jeg setter meg selv i en slags institusjon eller kontor, går jeg inn i en rolle. Dette gjør det plutselig litt lettere å gjennomføre det ubehagelige for min del.
Hvordan mener du at ”Manuell Overvåking” vil kunne gjøre folk ettertenksomme i forhold til personvern?
Jeg synes at ”Manuell Overvåking” er et humoristisk prosjekt på grunn av den sammenligningen som gjøres mellom kamera som overvåker og det å tegne noen som overvåker. Når jeg sitter der og tegner folk så er jo på en måte bare mine tegninger. For det første så kan de ikke bli helt presise. For den andre kan jeg jo heller ikke tegne i et sånt tempo at jeg får med meg alt som foregår. Det er jo helt umulig her på Oslo S. Derfor er det jo egentlig bare mitt blikk som er ubehagelig for dem. Det gjør at jeg tenker at det i grunnen er ganske morsomt at en så ufarlig ting som å sitte og tegne plutselig kan oppfattes som noe truende. Dessuten er det et paradoks i det, nettopp fordi vi er på Oslo S hvor folk allerede er overvåket på alle bauger og kanter. De burde jo derfor egentlig føle seg truet og forfulgt fra før. Folk tenker fint lite på at de er overvåket når de ikke ser ”øynene” som ser dem. Det er først når de blir gjort oppmerksomme på at det skjer, og at de også får den menneskelige kontakten med sin overvåker at det blir ubehagelig. Jeg håper derfor at verket kan få folk til å tenke litt over dette med overvåking. Samtidig er det jo en paradoksal balanse mellom det at man er redd for å bli overvåket samtidig som at man gjerne vil bli sett. Kanskje jeg opplever at folk synes det er gøy å bli tegnet, fordi de føler at de får sine ”five minutes of fame”. Men det er noe med premissene. Hvis man blir utsatt for noe mot ens egen vilje, det er vel da det ikke er så stas. Det blir uansett spennende å se hvordan folk reagerer.
Hva tenker du om valg av sted for denne utstillingen?
Jeg synes Oslo S er et kjempefint sted å lage kunst. Jeg har tidligere også hatt prosjekter på steder som ikke er ment for kunst i den forstand. Det vil si steder publikum ikke kommer til for å oppleve kunst. Jeg synes det er en fin ting fordi man når ut til helt andre mennesker og mange flere enn man ville gjort i et galleri. Jeg liker også veldig godt at ordet kunst ikke blir stående som en hindring mellom betrakteren og kunstverket. Alle mennesker har glede av å oppleve ting som de undrer seg over. Det er ikke så viktig for meg at de skal vite at dette er kunst. Jeg synes det er morsommere hvis de ikke vet det, og at folk som ikke ville oppsøkt kunst får en opplevelse sånn midt i hverdagen.
Hva mener du er den største faglige utfordringen i dette utstillingsrommet?
I mitt prosjekt tror jeg det kan bli vanskelig å konsentrere seg om å gjennomføre rollen. For jeg skal jo spille en rolle, jeg er ikke meg selv. Jeg skal spille en overvåkingsagent som jobber i byrået ”Manuell Overvåking”. Utfordringen for meg blir å gå inn i rollen og psyke meg opp til at jeg kommer til å få mange rare blikk. Det kan jeg jo ikke bry meg om. Jeg skal være på jobb, og må passe jobben. Mye avhenger av kontakten med publikum, som jeg jo ikke kan forutse. Det eneste jeg kan gjøre er å være bestemt når jeg går inn i rollen.
Hva synes du om det å konstant bli fulgt av et overvåkingskamera, for eksempel et sted som Oslo S?
Hvis man begynner å tenke på det blir man jo ganske stressa. Man er jo bare et vanlig menneske som gjør helt vanlige ting. Om man skal begynne å tenke på at man er konstant overvåket, blir man jo helt forstyrret. Det kan jo kanskje være bra sider ved kameraovervåking, om noe skulle skje og det kan vel også ha en viss preventiv effekt. Samtidig kan man jo lure på hva det koster å utvikle og installere utstyret. Og så må jo noen sitte og se på materialet ellers må det jo lagres i det uendelige. Og hva skjer egentlig med materialet? Dette blir jeg litt svimmel av å tenke på, kjenner jeg. Dessuten er det jo alltid noen steder hvor det ikke er kamera så da er det jo bare å gjøre de gale tingene der. Jeg tror at hvis man skal drive med sikkerhet, er det bedre å ha mennesker til å ta seg av det.
Hvilke forventninger har du, og hvilke tanker gjør du deg om prosjektet ditt, nå en liten måned før det er i gang?
Jeg tror det kommer til å bli veldig rart, og at det kommer til å bli ganske tøft. I første omgang kommer jeg til å se hvordan det går å sitte der i rushtrafikken, morgen og kveld. Den første uken blir som en prøvetid. Så får jeg se om jeg tør å sitte litt om kvelden også. Det er rart med det, alt blir mye mer skummelt om kvelden. Det er jo de samme menneskene og det samme stedet, men føles liksom mye mer skummelt når det er mørkt. Uansett tid tror jeg dette kommer til å bli en spesiell opplevelse og jeg gleder meg til å komme i gang.
Les også intervju med de andre kunstnerne som skal stille ut på Oslo S.
Bull.Miletic: Øyne som ser på Oslo S
Veronika Moen: Spor etter Veronika på Oslo S
Helene Torp: Hverdagsmeldinger til ettertanke på Oslo S
Les mer om prosjektet her