Rune Fløisbonn leder datakriminalitetsarbeidet i KRIPOS. Han mener det vil være til hjelp for politiet om opplysninger om all e-post, sms- og telefonaktiviet i Norge blir lagret og være tilgjengelig for politiet i ett år.

(Artikkelen er en kommentar til Rune Fløisbonns uttalelser i  Aftenposten 25/1-08. Les artikkelen her, pdf, nytt vindu).

EUs datalagringsdirektiv betyr at lovlydige borgeres lovlige virksomhet skal hermetiseres til bruk for politiet.

Som eksempler på saker der telekommunikasjonsopplysninger har vært til betydelig nytte for etterforskningen, nevner Fløisbonn overfor NTB Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og ’Lommemannen’-saken.

Dette er direkte misvisende: I disse sakene ønsket og fikk politiet adgang til såkalt ’kommunikasjonskontroll’ med hensyn til en eller flere kvalifisert mistenkte i saken. Som når det gjelder ransakning og beslag er dette tiltak som de færreste avviser - heller ikke Datatilsynet. At en slik kontroll vil kunne medføre oppbevaring av trafikkdata i mer enn seks måneder, er selvsagt. Like selvsagt  burde det være at man i enkelte tilfelle ville kunne ha nytte av slike data  lenge etter at en ettårsfrist er utløpt.

Det nye, og det som er grunnleggende uforenlig med rettsstatens bærebjelke, er at alle PC- og telefonbrukere gis status som potensielle lovbrytere som det er all mulig grunn til å holde øye med.

At Fløisbonn inviterer til feilslutninger og henfaller til aktiv villedning er dessverre et bidrag til svekkelse av den tilliten  en rettstat som vår burde tvilholde på som basis for forholdet mellom borger og myndighet.

Personvern i Norge i året 2008 vil måtte innebære å si ’nei takk’ til muligheter som tilbys oss som felleskap fordi de vil stride mot grunnsetninger i vårt ideologiske felleseie. Det finnes midler som svekker de målene de foreslås montert for å styrke.