I Krigen mot terror tas stadig nye virkemidler i bruk. Heller ikke Ola Nordmann anses ekskludert fra kretsen over potensielle terrorister. Derfor krever datalagringsdirektiv at myndighetene skal sørge for en møysommelig registrering av hvem du har kontakt med.
Svekker demokratiet
Det vanskeligste med direktivet er at det gir dårlige vekstvilkår for den frie ytring og meningsdannelse. En borger som vet han kan være under observasjon, vil legge bånd på seg og snevre inn det private rom hvor meningsdannelsene skjer. Vi risikerer at en av demokratiets pilarer forvitrer.
En annen viktig pilar er pressens frihet. Denne er blant annet tuftet på kildevernet. Pressen arbeidsbetingelser kan bli varig svekket, siden man vanskelig garantere diskresjon ovenfor sine kilder.
Redaktører som heller går i fengsel enn å oppgi sine kilder, vil primært være et tema for Europas historikere. Kunnskapen om at trafikkdata fra enhver form for elektronisk kommunikasjon ligger lagret, vil kunne undertrykke tilgang til informasjon som burde vært tilgjengelig for pressen.
Bedre med brev enn e-post
Paradokset er at i 2009 vil vanlig brevpost ha vesentlig bedre rammevilkår enn enhver bruk av elektroniske hjelpemidler. Brevbruddsbestemmelsene i postloven ble vel nettopp etablert for å skape tillit til kommunikasjonskanalene. Det faller meg naturlig å påpeke at det trolig var noen kloke hoder som hamret ned dette prinsipp.
Med unntak av en kort periode på 40-tallet har myndighetene holdt seg for gode til å ta seg til rette i forhold til vår kommunikasjon med hverandre.
Historien vår viser at fred, frihet og demokrati ikke er noe man får gratis. Mye blod, lidelse og heltemot har gått med på veien. Da må vi ikke selge disse rettighetene på loppemarked.
Fare for lekkasjer
Mange vil nok mene at så lenge informasjonen ligger der, er det ingen krenkelse av personvernet. Disse synes å bygge sitt resonnement på at informasjonen blir forsvarlig lagret. Det er en forutsetning man ikke uten videre kan legge til grunn. Datatilsynets kontrollvirksomhet har avdekket brudd på bestemmelse om tilfredstillende informasjonssikkerhet hos virksomheter som nå skal ta vare på disse data for myndighetene. Faren for lekkasje, enten den er initiert av eksterne eller innsidere, er definitivt til stede under slike betingelser.
Saksøkt i Tyskland
Datalagringsdirektivet har skapt storm rundt om i Europa. Den tyske stat er blant annet saksøkt av borgerettighetsgrupper for innføring av direktivet. Det hevdes at innføring frarøver den tyske borgerens sentrale demokratiske rettigheter. Samtlige personvernmyndigheter i Europa har gitt uttrykk for sin skepsis.
Jeg kan vanskelig tolke en innføring av datalagringsdirektivet som noe annet enn et uttrykk for statens mistillit mot meg og mine medborgere. Hvilken annen begrunnelse kan staten ellers påberope seg? Jeg lar spørsmålet stå åpent.
Krenker borgerrettighetene
Mennesker som ikke har noe å skjule gikk av moten for flere hundre år siden. Det moderne mennesket omgir seg med et slør vi kaller privatliv. Selv staten og ordensmyndighetene må respektere dette premiss. Først når de har konkrete mistanker mot meg eller miljøet jeg ferdes i, kan de legitimere målrettede overvåkningstiltak. Alt annet er krenkelse av min integritet og borgerrettigheter. Tanken om borgeren som det frie autonome individ, burde ha fått så godt fotfeste i den norske folkesjelen at vi ikke uten videre bør akseptere en forvitring av disse hard tilkjempede rettigheter
Politikerne må velge rett
Mange nordmenn har en lei tilbøyelighet til å svelge terrorspøkelse med hud og hår. Når mageknipen etter hvert melder seg, kan de i det minste hevde at det gav en metthetsfølelse en stakket stund. Mageknipen kan i dette tilfelle bli både smertefull og langvarig. Jeg har likevel tillit til at våre folkevalgte holder hodet kaldt og tar de valg som er riktige for nasjonen.
Les svarene fra nettmøtet (link til Dagens Næringsliv, åpnes i eget vindu)
Les mer om Datalagringsdirektivet her