Datatilsynet vurderte om opplysninger om fosterforeldre kunne ligge eksponert på Internett på en bestemt Internettside. Tilsynet forsto fosterforeldrenes fortvilelse, men vurderte det slik at opplysningene måtte ses på som opinionsdannende.

Datatilsynet understreket likevel at det er en forskjell mellom profesjonelle aktører, som må forventes å tåle mer omtale, og privatpersoner som har åpnet sitt private hjem for å ta imot barnevernsbarn.

Norsk Fosterhjemsforening klaget på Datatilsynets avgjørelse, og anførte blant annet at opplysningene er svært sensitive, ofte feilaktige, og at publiseringen er en stor belastning for fosterforeldrene.

Klagen på vedtaket er behandlet i Personvernnemnda. Nemnda tar stilling til Internettsiden slik den var på klagetidspunktet. Siden inneholdt blant annet kommentarer og slengbemerkninger om navngitte fosterforeldres oppførsel, framferd og utseende.

Tidligere har nemnda behandlet spørsmål om lovligheten av publisering av opplysninger om profesjonelle aktører i barnevernssaker som har blitt omtalt på de samme sidene, blant annet psykologer, barnevernsansatte, politikere, advokater og journalister. Den gangen falt nemnda ned på at bruken av opplysningene var et ledd i opinionsdannende virksomhet.

Når bruken av personopplysningene har et utelukkende journalistisk eller opinionsdannende formål, gjelder personopplysningsloven bare i begrenset grad. Det betyr blant annet at man ikke trenger samtykke for å publisere opplysninger om enkeltpersoner. 

Personvernnemnda mener at formålet med bruken av opplysninger om fosterforeldrene også må ses på som opinionsdannende. Forskjellen mellom de profesjonelle gruppene og fosterforeldrene er etter nemndas mening ikke er så stor at vurderingen bør bli en annen.

Nemnda opprettholder derfor Datatilsynets vedtak.

Les vedtaket her (pdf, nytt vindu)