PERSONVERNET SVEKKES. Nye lovtiltak som griper inn i vårt personvern sklir ofte igjennom Stortinget som våte såpestykker og vedtas uten særlig debatt. Det skjer en mistenkeliggjøring av befolkningen. Vi er skyldige inntil det motsatte er bevist.
OVERVÅKET. En av førkrigstidens uttalte politiske paroler var "Hele folket i arbeid". Nåtiden sorterer kanskje snart under en annen, ikke-uttalt parole nemlig "Hele folket under mistanke"?
Mistenkeliggjør oss.
Flere og flere tiltak fra myndighetenes side signaliserer at du og jeg ikke er til å stole på. Et praktisk og håndfast eksempel på dette er de detaljerte reglene som nylig er innført for flypassasjerer. Formålet er klart, og virkemidlene er synlige.
Like fullt er det et signal om at man ikke kan stole på en passasjer som for eksempel bringer mer enn én dl væske med seg. I et personvernperspektiv er det interessant å se på hvordan opplysninger om oss brukes, og hvordan bruken av disse er med på å mistenkeliggjøre oss.
Elektroniske spor overalt.
Aldri før har man hatt større mengder data om hver og en av oss. I vår digitale hverdag etterlater vi oss dessuten elektroniske spor ustanselig. Dette er opplysninger som kan si en hel del om oss som personer og som det er svært fristende å bruke til andre formål enn det de er innsamlet for.
Lagringskapasiteten økes stadig, og det er pr. i dag ofte billigere å oppbevare data enn å slette dem. Dette, i kombinasjon med en stor tro på at mer informasjon om oss hjelper samfunnet til å løse ulike oppgaver, eller hindre uønskede hendelser kan fort bære galt av sted.
Truer personvernet.
Bekymringsfullt er det også at nye lovtiltak som griper inn i vårt personvern, ofte sklir igjennom Stortinget som våte såpestykker og vedtas uten særlig debatt der.
Tre enkle eksempler (det finnes flere) kan bidra til å underbygge tesen om sakte, men sikker mistenkeliggjøring av befolkningen.
Krav om politiattester.
På stadig flere områder i samfunnet og for stadig nye yrkesgrupper blir det fremsatt krav om å legge frem politiattester. Hensikten er for så vidt klar nok - for utøvelse av bestemte yrker kan man ikke risikere å ansette pedofile, narkotikamisbrukere eller svindlere.
En av begrunnelsene for å innføre politiattester på nye områder, er nettopp at man har et slikt krav på andre områder. Ergo kan man ikke ta sjansen på å tiltrekke seg uønskede personer ved ikke å kreve attest. Man utvikler med andre ord et system der man som søker til en jobb eller et verv har en mistanke knyttet til seg inntil politiet bekrefter eller avkrefter mistanken.
Alt om telefonbruken din.
EUs datalagringsdirektiv er et annet og for så vidt langt alvorligere forslag som kommer til å skli like lett igjennom Stortinget som tidligere foreslåtte tiltak mot terror og annen kriminalitet. EUs datalagringsdirektiv innebærer at alle som tilbyr teletjenester skal pålegges å lagre såkalte trafikkopplysninger om deg og meg.
Det betyr at opplysninger om hvem man snakker med i telefonen (fasttelefon, mobiltelefon og internettelefon) hvor lenge samtalen varte og når samtalen fant sted skal lagres i inntil to år. Likeledes innebærer direktivet en forpliktelse til å lagre hvem man sender og mottar e-post til og fra, og når man er tilkoblet Internett. Vi har hørt vår egen justisminister bagatellisere forslaget og hevdet at direktivet ikke vil endre særlig mye. Ikke det?
Kontrollerer hele befolkningen.
Jeg våger påstanden at innføringen av datalagringsdirektivet innebærer et paradigmeskifte i vårt rettssystem. Man innfører et etterforskningsmiddel som omfatter hele befolkningen og som altså ikke er et målrettet tiltak mot de enkeltpersoner eller grupper av personer det hefter en mistanke ved.
Hele befolkningen behandles som mistenkte og defineres som potensielt kriminell.
Fast IP-adresse?
Dagens Internett er basert på at de fleste private PC-er er utstyrt med en såkalt dynamisk IP-adresse. I praksis betyr det at man kan få en ny adresse hver gang man kobler seg opp mot nettet. Hva om vi ble utstyrt med en adresse som alltid fulgte oss - en fast IP-adresse?
KrFs nestleder, Dagrun Eriksen, fremmet dette forslaget i debattprogrammet "Standpunkt" for en tid siden. Før denne ideen får status som saliggjørende, må djevelens advokater på banen: Forslaget innebærer nemlig et enormt overvåkingspotensial hvor man kan detaljfølges i langt høyere grad enn under dagens system. Hver Internett-aktør vil få en kunnskap om brukernes bevegelser på nettet og kommunikasjonsinnhold som vil representere en uimotståelig fristelse for bruk, gjenbruk og sporing. Informasjonssøking og andre små undersøkelser enhver foretar på nettet, må kunne gjøres uten krav om sporing.
Paradis for totalitære regimer.
Faste IP-adresser fortoner seg som det rene paradis for regimer som ønsker kontroll og overvåking av innbyggerne. Teknologiske miljøer i allianse med politiske kan vise seg å være en farlig kombinasjon, og utviklingen vil kunne skyte fart! Krenkelser på Internett, kriminalitet og andre uheldige sidevirkninger av vår digitaliserte hverdag må selvsagt tas på alvor, men må møtes med helt andre virkemidler enn å legge til rette for detaljsporing av våre aktiviteter.
Et steg videre i enda verre retning vil være om myndighetene pålegger oss alle å legitimere oss før vi får lov til å logge oss på Internett.
Hvorfor bryr ingen seg?
Tankegangen blant folk flest er at det er best å være på den sikre siden - jeg kan jo bevise min uskyld og gjør det mer enn gjerne når jeg påtar meg verv som speiderleder, søker jobb som lærer eller endog ønsker å få en person inn i landet på besøksvisum. Dessuten har myndighetene stor overbevisningskraft så lenge man kan bruke argumenter som "beskyttelse mot terror", "kriminalitetsbekjempelse" og "viktig virkemiddel i politiets etterforskning".
Ved å aktivere en alminnelig terrorfrykt, vil det ofte bli mulig å gjennomføre tiltak som ellers betraktes med stor skepsis. Dessuten handler det ofte om tiltak som for de fleste er lite håndfaste. Ingenting blir avkrevet, ingen konfronteres med den eller de som skal ha opplysninger og folk flest vil ikke merke noe.
Omtrent som brevkontroll.
Hva hvis en "betjent" sto oppstilt ved hver eneste postinnlevering og ba om å få notere seg hvem du var og hvem du sendte brev til? Eller hver gang man skulle ringe til noen først ble møtt av en person som skulle notere hvem man var, hvem man skulle ringe til, dato, tidspunkt og hvor lenge samtalen varte? Ja, for det tilfelle at det senere skulle vise seg at man hadde med en kriminell å gjøre.
Det er sagt før, men tåler gjentagelse - de alvorlig kriminelle vil sannsynligvis være de første til å tilpasse seg og finne andre kommunikasjonskanaler - kanskje Posten vil få et oppsving?
Ikke til å stole på.
Fremvisning av politiattester, lagring av teletrafikkdata og ideen om innføring av faste IP-adresser bærer i grunnen bud om noe av det samme: Folk er ikke til å stole på. Kontrolltiltak må iverksettes for å unngå kriminelle handlinger og skaffe til veie effektive verktøy for å følge din gjøren og laden, kriminell eller ikke kriminell.
Allerede i dag er samfunnet kommet inn i en kontrollspiral som er vanskelig å komme seg ut av og som kanskje vil ende i en tillitskrise mellom de styrende og de styrte.
Styrt og kontrollert.
Demokrati- og personvernforkjempere er tilhengere av at enkeltindividet skal ha en styrende og kontrollerende rolle i samfunnet - utviklingen bærer dessverre bud om det motsatte - et samfunn der individene er styrte og kontrollerte.
Og siste spørsmål: Hvor ble det av den grunnleggende tesen i en rettsstat som kalles uskyldspresumpsjonen?