I en høring til endringer i straffeloven blir det foreslått at enkelte forberedelser til seksuelle overgrep mot barn (grooming) blir kriminalisert. Datatilsynet savner en gjennomgang av hvilke metoder som skal kunne brukes i etterforskningen.

- Å lete etter gjerningspersoner som har til hensikt å begå overgrep, kan fort resultere i en type overvåkning som rammer mange uskyldige, sier Guro Sletttemark, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Forslaget legger opp til en strafferamme på ett år. Det er begrenset hvilke metoder politiet kan benytte seg av for forbrytelser med såpass lav strafferamme. Datatilsynet advarer derfor mot at bestemmelsen kan få preg av å bli en ”symbol-bestemmelse” uten reell virkning i samfunnet.

- Dersom man planlegger at politiet skal få andre virkemidler og etterforskningsmetoder som en konsekvens av dette forslaget, hadde det vært en fordel at disse ble presentert samtidig, påpeker Slettemark. På den måten vil både høringsinstanser og lovgiver bedre kunne forstå rekkevidden av forslaget.

Datatilsynet viser også i sin uttalelse til Erling Husabøs innlegg på en nordisk konferanse om grooming. Husabø trekker frem en rekke punkter, blant annet:

"Heile strafferetten byggjer på dette at det har skjedd eit faktum som det kan førast bevis og motbevis for, og som det prinsipielt sett alltid kan koma opp nye bevismoment i høve til. Men ein person sine hensikter er – så lenge dei er urealiserte – ikkje denne typen faktum. Når retten har konkludert med at personen er skuldig, er det ikkje noko meir håp. Gjenopptaking p.g.a. nye bevis synes i alle fall utelukka i slike tilfelle."

- Les Datatilsynets høringsuttalelse (pdf, nytt vindu)