Holdninger til personvern
(16.06.2005) Gunnel Helmers 
print
 
del/tips
Tips en venn Del artikkelen
Mottakers e-post
Din e-post
Melding
 
 

Norske menn og kvinner ønsker spesiell beskyttelse av helseopplysninger, fødselsnummer og opplysninger om familieforhold, viser en fersk undersøkelse.


Forsker Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Datatilsynet og Moderniseringsdepartementet sett på befolkningens holdninger til personvern. Noen av tallene ble presentert på justisdepartementets Ethos-konferanse 14. juni 2005.

Misbruk?
Befolkningen er generelt lite bekymret for misbruk av personopplysninger. Likevel peker enkelte områder seg ut. Seks av ti er bekymret for misbruk av personopplysninger når de bruker Internett. Fire av ti er bekymret for misbruk ved bruk av mobiltelefon. Hver tredje spurte er bekymret ved betaling med betalingskort.

Tillit
Nordmenn har stort sett stor tiltro til at offentlige myndigheter behandler opplysninger om dem skikkelig. Undersøkelsen viser at politiet står i en særklasse. Seks av ti har stor tillit til måten politiet oppbevarer og bruker personopplysninger på. Av bransjene det ble spurt om, har vi lavest tillit til bompengeselskaper og teleselskaper, fulgt av ideelle organisasjoner og kredittopplysningsselskaper.

Trygghet
Mer enn 90% av befolkningen føler seg stort sett trygge der de ferdes til daglig.

Likevel er et stort flertall av de spurte enige i at kameraovervåking er overveiende positivt i de fleste sammenhenger. Kun på spørsmål om kameraovervåking på egen arbeidsplass, i barer og restauranter og ved vaskene på offentlige toaletter er det et flertall som mener overvåkingen er overveiende negativ.  

Datatilsynet og Statistisk Sentralbyrå foretok en undersøkelse av holdninger til personvern også i 1997. Tallene er ikke uten videre sammenliknbare, men kan antyde at stadig flere nordmenn anser kameraovervåking som greit i de fleste tilfeller.

Tittel: Hvem overvåkes? Copyright: Egil Nyhus/Datatilsynet
Hvem overvåkes?

Illustrasjon: Egil Nyhus,
copyright: Datatilsynet)

For Datatilsynet er dette et paradoks. Forskning på området har ikke vist særlig effekt på kriminalitet. Snarere antydes det at kameraovervåking kan ha en ekskluderende funksjon - der enkelte utelukkes fra offentlige rom etter ytre faktorer som utseende og grad av velkleddhet. 

I tallene fra Transportøkonomisk institutt går det også frem at hver fjerde som er spurt er svært eller noe bekymret for at opptak fra kameraovervåking skal misbrukes.

Man kan lese mer om en mulig eksluderende effekt blant annet i publikasjonene til den omfattende Urbaneye-undersøkelsen.
(Urbaneye - undersøkelsens publikasjonsliste, nytt vindu)

Les mer her: Virker kameraovervåking? 


Tilsynsmyndighet
Relativt mange nordmenn og -kvinner har fått med seg at det finnes en uavhengig myndighet som passer på at personvernlovgivningen følges. Bare 44% av nordmennene svarte at de ikke visste om en slik myndighet. Imidlertid kunne ikke alle nordmenn som hadde hørt om en tilsynsmyndighet navngi rett myndighet. Kun en tredel av utvalget visste at Datatilsynet har dette ansvaret.  

Nordmenn kjenner tilsynsinstansen i større grad enn enn EU-borgerne. Ifølge en undersøkelse fra senhøsten 2003 var det så mange som to tredjedeler av EU-borgerne som ikke hadde hørt om en uavhengig myndighet som ivaretok personvernet. Tallene varierte mellom 52% i Nederland og 77 % i Øst-Tyskland. I Danmark og Sverige hadde henholdsvis 71% og 64% ikke hørt om en slik myndighet.

Hele 71 % av utvalget sier seg helt enige i at vi trenger et sterkt Datatilsyn.  

Datatilsynet kommer tilbake med flere tall så snart hele undersøkelsen foreligger.

Nøkkeltall fra undersøkelsen 

Datatilsynet © 2010    postkasse@datatilsynet.no   Postboks 8177, Dep 0034 Oslo   Telefon: 22 39 69 00   Personvernpolicy