Når DLD trer i kraft vil alle tele- og internettilbydere i Norge være pålagt å lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata som fremkommer ved bruk av telefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, e-post og internettaksess i seks måneder. Det vil si opplysninger om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet.
Bakgrunn
Datalagringsdirektivet (DLD) er kortnavnet på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av data som genereres ved bruk av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, blant annet som en politisk oppfølging etter terrorangrepene i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Formålet med DLD er å sikre myndighetene tilgang til disse opplysningene ved eventuell etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av ”alvorlig kriminalitet” i fremtiden.
4. april 2011 vedtok Stortinget at DLD skal implementeres i norsk rett, med virkning fra 1.april 2012 (senere utsatt til 1.juli 2012). Vedtaket kom etter en lengre politisk debatt, hvor de to partiene Høyre og Arbeiderpartiet til slutt dannet nødvendig flertall (Innst. 275 L (2010–2011)).