Alle mennesker registrert og bosatt i Norge skal ha et fødselsnummer. Fødselsnummeret (11 siffer) består av fødselsdato (6 siffer) og personnummer (5 siffer).
Når kan fødselsnummer brukes?
Fødselsnummeret regnes ikke som en sensitiv opplysning og er ikke taushetsbelagt. Nummeret kan likevel bare brukes når det er saklig behov for det og sikker identifisering ikke kan oppnås på annen måte. I de fleste tilfeller er det nok å bruke navn, adresse og fødselsdato for å sikre riktig identifisering av en person. Disse kriteriene fremgår av personopplysningsloven § 12 (lovdata.no).
Fødselsnummer skal ikke benyttes ut fra rene bekvemlighetshensyn. Det skal for eksempel ikke erstatte det å opprette egne kundenumre, brukernavn på nettjenester, KID-numre, registrering i forbindelse med skolemelkordningen og så videre.
Hvilke virksomheter kan bruke fødselsnummer?
- Offentlige forvaltningsorganer bruker fødselsnummer for å skille enkeltmennesker fra hverandre på en sikker måte.
- Virksomheter som skal rapportere inntekt, gjeld, tilgodehavende, renter og andre ytelser til Skatteetaten trenger fødselsnummeret ditt. Dette gjelder for eksempel arbeidsgivere, NAV, kemneren, Lånekassen, banker, forsikringsselskaper, boligsameier og andre med innrapporteringsplikt.
- Skattemyndighetene bruker fødselsnummeret ditt på innbetalingsblanketten for restskatt for å kunne identifisering deg som skatteyter på en sikker måte.
- Sykehus bruker fødselsnummeret for å sikre at de gir behandling til rett person.
- Kredittopplysningsbyråer bruker fødselsnummeret til å sikre at de gir kredittvurdering av rett person.