Forhandlinger om avtalen tok til i juni 2008 mellom EU, USA, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør Korea, Singapore og Sveits.
I november 2011 ble forhandlingene sluttført og i januar 2012 ble ACTA-avtalen undertegnet.
Les ACTA-avtalen (pdf, nytt vindu)
Stor motstand i Europa
Motstanden mot ACTA-avtalen er stor over hele Eurpoa, og det er særlig den delen av avtalen som går på piratvirksomhet på nettet som blir kritisert. Det advares mot at håndhevelsen av ACTA vil føre til mer overvåking og kontroll av nettet.
European Data Protection Supervisor (EDPS), som er den europeiske perosnvernmyndigheten, publiserte en uttalelse 24. april 2012 der de skriver at ACTA kan true borgernes personvern, og at en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet.
Les uttalelsen fra EDPS (nytt vindu)
ALDE, den liberale partigruppen i Europaparlamentet, publiserte 25.april 2012 sin offisielle holdning. ALDE mener ACTA-avtalen ikke balanserer beskyttelsen av intellektuelle eiendomsretter med grunnleggende borgerrettigheter, og anbefaler derfor parlamentet å avvise avtalen.
Les uttalelse fra ALDE (nytt vindu)
S&D, den sosialistiske partigruppen, har også gått imot avtalen. 19. april 2012 uttalte partiets parlamentariske leder, Hannes Swoboda, følgende:
"Counterfeiting is a real problem in Europe and we need to address it. ACTA points at the right problems but gives the wrong answers. It would not be effective and it would endanger fundamental rights. That is why the S&D Group, as we decided yesterday, will make alternative proposals to address both counterfeiting of goods – which has a very negative effect on jobs in the EU – and copyright."
Les hele uttalelsen her (nytt vindu)
Greens-EFA, dei grøne i parlamentet, har på sine sider publisert 50 grunner til å avvisa ACTA-avtalen.
Les 50 grunner til å avvise ACTA her (nytt vindu)
EPP, den kristenkonservative partigruppen (og den største), er mer positivt innstilt til ACTA, men ogås de mener utkastet som nå ligger på bordet må endres. I en pressemelding av 25.april 2012 fremsetter EPP følgende to krav for å støtte ACTA: 1) man må sikre at internetttilbydere ikke blir satt til å overvåke nettet og 2) det må defineres hva som i avtalen menes med "large-scale IPR infringement".
Les pressemeldingen her her (nytt vindu)
Er ACTA relevant for Norge?
ACTA har blitt tatt opp flere ganger i Stortinget de siste årene. Regjeringen uttalte 2. mars 2012 at de eventuelt skal vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent.
ACTA-avtalen vil i seg selv ikke ha konsekvenser for norske borgere. For dem som driver aktivitet som faller innunder jurisdiksjonen til land som slutter seg til ACTA, vil eventuelle nasjonale lovendringer som gjennomføres for å tiltre avtalen, kunne få konsekvenser.
Historisk oversikt
Siden forhandlingene startet i juni 2008 har det blitt gjennomført elleve forhandlingsrunder. Forhandlingene har blitt sterkt kritisert for å ha foregått bak lukkede dører og uten demokratisk innsyn:
- 22. februar 2010 vedtok European Data Protection Supervisior (EDPS) en uttalelse om ACTA der de blant annet etterlyste større åpenhet om forhandlingene og advarte mot personvernkrenkende tiltak mot ulovlig fildeling.
Les uttalelsen til EDPS her (nytt vindu)
- 10. mars 2010 vedtok Europaparlamentet en politisk erklæring som uttrykte bekymring over manglende åpenhet og parlamentarisk kontroll med de pågående ACTA-forhandlingene. Europaparlamentet frykter blant annet at ACTA vil resultere i EU-lovgivning som gir nasjonale myndigheter mulighet til å frata en familie internettilgangen dersom et medlem i familien har lastet ned en opphavsrettbeskyttet sang eller film. En slik politikk vil kreve omfattende overvåking av borgernes Internettbruk.
Les erklæringen fra Europaparlamentet (nytt vindu)
- 10.november 2011 blei ACTA-forhandlingane sluttført.
- 26. januar 2012 signerte EU ACTA-avtalen i Tokyo. Samme dag trakk Kader Arif seg som Europaparlamentets aksordfører.
- 22. februar 2012 ba EU-kommisjonen EF-domstolen om en juridisk vurdering om hvorvidt ACTA-avtalen bryter grunnleggende rettigheter og friheter.
Les Kommisjonens uttalelse her (nytt vindu)
- 4.juni 2012 stemte Europaparlamentets utviklingskomite nei til ACTA-avtalen. Dette var den fjerne rådgivende komiteen i parlamentet som avviste ACTA.
Les pressemelding fra Europaparlamentet (nytt vindu)
- 4. juli 2012 gikk Europarlamentet med 478 mot 39 stemmer for å avvise ACTA-avtalen (165 avholdende). Dermed blir ikke ACTA ratifisert av EU.
Om ACTA i norske medier: