Dette vil si at personvernhensyn må veies mot forhold som taler for publisering.
Avklaringen fra lovavdelingen i Justisdepartementet (ekstern side).
Datatilsynet så i 2003 at flere offentlige instanser begynte å legge ut alle inn- og utgående dokumenter på internett, bortsett fra dokumenter unntatt ved taushetsbestemmelser. Offentliggjøringen ble ikke vurdert i forhold til personopplysningsloven. Det ble dermed, etter Datatilsynet oppfatning, bare taushetsplikten i særlovene som regulerte hvorvidt opplysninger kunne publiseres eller ikke. Datatilsynet mente at dette ikke var i samsvar med intensjonene i personopplysningsloven, og ba om Justisdepartementets vurdering. Personopplysningsloven skal ikke begrense innsynsretten etter offentlighetsloven. Men innsynsretten etter offentlighetsloven er knyttet opp mot en bestemt, avgrenset sak eller dokument: Den som ber om innsyn i en bestemt sak skal få det så sant ikke taushetsbestemmelsene som gjelder for saken, gjør at saken likevel ikke kan gis ut. Meroffentlighetsprinsippet sier i tillegg at forvaltningen skal vurdere om dokumenter som kan unntas likevel kan utleveres, for eksempel ved å sladde enkelte opplysninger.