Kravet er begrunnet i at det er en begrenset krets med mennesker som vedvarende eller regelmessig fanges opp av overvåkingen. For de fleste arbeidstakere vil det oppleves som belastende å få sin innsats kontrollert/overvåket kontinuerlig.
Det finnes en grense for hvor intensiv overvåking som kan tillates på en arbeidsplass. Hvor grensen skal trekkes må bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering. I vurderingen skal det legges vekt på om de ansatte motsetter seg behandlingen. Interessen som skal i varetas må veies mot den integritetskrenkelsen overvåkingen vil innebære for den enkelte. I interesseavveiningen vil vinklingen av kameraene kunne ha betydning. For eksempel kan kravene være oppfylt i forhold til å overvåke en kasse hvor penger oppbevares, men ikke det øvrige området bak butikkdisken. I vurderingen vil det også ha betydning om det skal skje overvåkning i sanntid eller videoopptak som blir lagret for senere bruk.
Når er kameraovervåking tilltatt?
I Datatilsynets praksis er det lagt til grunn at ivaretakelse av liv og helse og kriminalitetsbekjempelse vil kunne oppfylle kravet til særskilt behov. Interesser som økonomiske og sosiale forhold vil også kunne innebære en berettiget interesse, men interesseovervekten vil i slike tilfelle ofte falle ut til fordel for den enkeltes krav på personvern.
Dersom formålet er ivaretakelse av arbeidstakers liv og helse, vil kameraovervåking kunne være tillatt dersom arbeidsplassen ut i fra en konkret vurdering kan sies å ha en særskilt sikkerhetsrisiko. Typisk kan dette være i produksjonsvirksomheter som medfører fare for den enkelte, oljeindustrien og så videre, eller områder med stor fare for ran, slik som banker og postkontor. I enkelte slike situasjoner være tilstrekkelig med overvåking i sanntid, det vil si monitorering uten opptak.
Er formålet å hindre tyveri og hærverk fra utenforstående, vil kameraovervåking også kunne tillates. Dette gjelder likevel bare på områder hvor det foreligger en særskilt risiko for slik kriminalitet. Eksempelvis kan steder hvor større kontantbeløp håndteres kunne overvåkes på dette grunnlaget.
Kameraovervåking for å forhindre svinn og underslag fra ansatte, kan være tillatt dersom det for den konkrete virksomheten foreligger et dokumentert problem eller en konkret fare for svinn eller underslag av en viss størrelse. Ettersom man alltid skal ta i bruk det minst inngripende tiltaket, og kameraovervåking på arbeidsplassen ofte vil oppleves som svært belastende, må arbeidsgiver forsøke å komme problemet til livs på andre måter før kameraovervåkingen innføres.
Når er kameraovervåking ikke tillatt?
Utover formålene i foregående kapittel kan kravene til særskilt behov for å kameraovervåke vanskelig tenkes oppfylt i arbeidslivet.
Kameraovervåking vil heller ikke være tillatt i en ”hjemlig” situasjon der de fleste forventer ro og fred fra andre, for eksempel i toalettrom, avkledningsrom, prøverom og pauserom.
Plikter
Den som kameraovervåker har flere plikter:
- Overvåkingen skal tydelig varsles og sammen med varslingen skal det informeres om hvem som er ansvarlig for overvåkingen.
- Skjult overvåking er ikke tillatt.
- Opptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn til oppbevaring, og senest etter sju dager.
- Overvåkingen skal meldes Datatilsynet.