Tollvesenet kontrollerer privatpersoner med utgangspunkt i Valutaregisteret som inneholder opplysninger om alle grensekryssende økonomiske transaksjoner. Ut fra opplysningene om transaksjoner som ligger flere år tilbake i tid, har tollvesenet bedt privatpersoner om å dokumentere hvilke varer transaksjonene knytter seg til og om de har tollbehandlet varene ved innførsel.
- Tolloven åpner bare for at privatpersoners innførsel av varer kan kontrolleres i tilknytning til en grensepassering. Tollvesenet kontrollerer imidlertid kjøp som er gjort flere år tilbake i tid og vi ber dem om å gjennomgå sine rutiner, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.
Datatilsynet mener også at Tollvesenet ikke kan bruke Valutaregisteret til å søke etter opplysninger om privatpersoner i kontrollsammenheng, og har bedt om at denne praksisen opphører.
Mangler hjemmel
Tolloven åpner for at tollvesenet kan gjøre etterkontroller av om det er betalt innførselsavgifter for en vare. Slik kontroll kan gjennomføres som en dokumentkontroll, i lang tid etter grensepassering, men bare overfor næringsdrivende – ikke privatpersoner.
- Når tollvesenet henvender seg til en privatperson og ber om dokumentasjon for kjøp, vil den enkelte oppleve å bli kontrollert. En tollkontroll forutsetter en klar hjemmel i lov og når denne ikke foreligger, må tollvesenet endre sin praksis, sier Rønnevik.
Tollvesenet hevder at de ikke har utført kontroll, men at de kun har oppfordret privatpersoner om å dokumentere sine varekjøp. Det er derfor ikke nødvendig med hjemmel i lov, hevder tollvesenet. Tollvesenet mener at deres praksis uansett kan hjemles i merverdiavgiftsloven, men Datatilsynet er ikke enige i dette.
Personvernnemda avgjør
Tollvesenet har klagd på Datatilsynets vedtak, men tilsynet holder fast på sin beslutning. Saken sendes derfor til Personvernnemnda, som skal avgjøre saken.
Les mer: