Lukk

Tips noen om denne nettsiden


Laster
* Du må skrive inn 2 gyldige e-postadresser
Ditt tips er sendt
Det oppstod en uventet feil. Vennligst forsøk på nytt senere

Ulovlig DNA-screening?

Datatilsynet stiller spørsmål ved politiets bruk av DNA-screening i straffesaker, og har derfor sendt brev til Justisdepartementet for å få vurdert lovligheten av denne politimetoden.

Les brevet her.

Datatilsynet har registrert at politiet stadig oftere gjennomfører såkalt DNA-screening i forbindelse med alvorlige straffesaker. Screeningen foregår på den måten at et stort antall mennesker, gjerne på bakgrunn av kjønn, alder og trafikkdata, inviteres til å avgi DNA-test, uten at disse er mistenkt for å ha begått noe kriminelt. I forbindelse med en voldtekstsak i Oslo høsten 2011 ble cirka 200 personer innkalt til å avgi frivillig DNA-test. 

Frykter tosporet etterforskningssystem

Datatilsynet mener det må være adgang for enkeltpersoner til å gi politiets visse tillatelser eller opplysninger. Det kan for eksempel være at man ønsker å bli sjekket ut av en sak. Loven åpner også for at noen skal kunne samtykke til DNA-analyser. 

Tilsynet mener det kan stilles spørsmål ved om politiet har hjemmel til å DNA-teste store grupper med personer som ikke har noe med straffesaken å gjøre. Noe av det som er prinsipielt betenkelig med DNA-screening er at formålet ikke er å hindre at uskyldige havner i politiets søkelys, men å sjekke folk inn i straffesaken. 

Datatilsynet er bekymret for at det nå er i ferd med å utvikles et «tosporet» system for politietterforskning. I det ene sporet følger politiet straffeprosesslovens system og vilkår, mens politiet i det andre sporet benytter politimetoder utenfor politisk kontroll som baserer seg på avtaler mellom politiet og den enkelte borger.

Samtykke som rettslig grunnlag

Selv om samtykke ofte er ansett å være det foretrukne rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger, mener tilsynet at samtykke ikke er godt egnet som rettslig grunnlag for politietterforskning. Det er minst to grunner til det: For det første er det en ubalanse i maktforholdet mellom den enkelte og politiet, en ubalanse som kan føre til at den enkelte ikke opplever at det er frivillig å samtykke. En innkalling fra politiet om å avgi en DNA-test vil lett kunne oppfattes som en borgerplikt og ikke som en frivillig handling. For det andre vil DNA-testing basert på frivillighet sette dem som takker nei i en vanskelig situasjon. Er det å si nei tilstrekkelig for å få kastet mistankens lys over seg?

Behov for avklaring

Datatilsynet har lagt merke til at det også innen politiet har vært uenighet om det rettslige grunnlaget for DNA-screening. Det er derfor viktig med en snarlig avklaring om hvorvidt dagens bruk av DNA-screening er lovlig eller ikke. 

Dersom departementet kommer frem til at DNA-screening har tilstrekkelig hjemmel, ber tilsynet om at departementet gir nærmere bestemmelser som kan sikre at det hentes inn samtykker som er solide nok til å kunne bære et så inngripende tiltak som en DNA-analyse i etterforskingsøyemed medfører.

Teknologien setter ikke lenger grenser

Å gjennomføre DNA-analyser vil i fremtiden bli både billigere og raskere. I tillegg vil datalagringsdirektivet, når det trer i kraft, gi myndighetene informasjon om lokasjonen til borgernes elektroniske kommunikasjonsmidler til enhver tid. Verken teknologi, økonomi eller datatilgang vil i fremtiden representere noen begrensning for bruk av DNA-screening i straffesaker. Eventuelle begrensningene blir da opp til lovgiver å sette.