Lukk

Tips noen om denne nettsiden


Laster
* Du må skrive inn 2 gyldige e-postadresser
Ditt tips er sendt
Det oppstod en uventet feil. Vennligst forsøk på nytt senere

Datatilsynet advarer mot politisk overvåking

Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, reagerer kraftig på utspillet fra PST-tillitsvalgte om å vurdere generell politisk overvåking. Forslaget føyer seg inn i en rekke overvåkingsforslag som har blitt fremmet fra PST siden 22.juli.

Se innslaget på NRK Dagsrevyen (22.mai 2012)

- Utspillet om å tillate overvåking av mennesker på grunnlag av politisk tilhørighet er et kraftig angrep på borgernes personvern og er ikke et liberalt demokrati verdig. Det må selvsagt være lov å ha meninger tilhørende en politisk ytterkant, og gi uttrykk for disse, uten å havne i PSTs søkelys, sier Thon

Stort overvåkingspress etter 22/7

Han tror ikke at forslaget om å tillate politisk overvåking vil få gehør nå, bare 16 år etter at Lund-kommisjonen la frem sin rapport om ulovlig overvåking av norske borgere. Likevel frykter Datatilsynets direktør at PSTs siste utspill vil senke terskelen for innføring av andre omfattende overvåkingstiltak.

- Forslaget om å vurdere generell politisk overvåking er bare ett av mange forslag som har kommet fra PST den siste tiden. Faren nå er at overvåkingsforslagene etter 22.juli blir så mange at politikerne finner det umulig å si nei til dem alle. Men et demokrati kan ikke la det hemmelige politiet definere frihetens grenser, sier Thon. 

Siden 22.juli har PST blant annet har fremmet følgende forslag:

  1. Kriminalisering av selve tanken om å begå en fremtidig terrorhandling, såkalt ”soloterrorisme”.
  2. Kriminalisering av tilstedeværelse på steder hvor det bedrives trening i aktiviteter som kan tenkes brukt i terrorøyemed (f.eks. trening i å fly luftfartøy).
  3. Kriminalisering av det å motta trening eller instruksjon i aktiviteter som man selv har som forsett å benytte i en terrorhandling, men uten at det foreligger spesifiserte terrormål på det tidspunktet treningen mottas.
  4. Kriminalisering av besittelse eller anskaffelse av lovlige gjenstander hvor man mener det er skjellig grunn til mistanke om terrorformål (f.eks. avbitertang, gummihansker eller såkalte "finlandshetter"). Påtalemyndighetene trenger ikke bevise nøyaktig terrormål.
  5. Kriminalisering av besittelse eller anskaffelse av informasjon hvor informasjonens formål, ikke ihendehaverens, er terrorhandlinger (f.eks. militære manualer).
  6. Åpne for bruk dataavlesing, det vil si å installere spionprogram i datamaskiner for å overvåke all informasjon som sendes eller lagres kryptert.
  7. Åpne for å kameraovervåke private rom som f.eks. oppganger og kjellere.
  8. Sikre at PST i fremtiden kan unnlate å underrette om skjult tvangsmiddelbruk i saker som aldri blir gjenstand for etterforskning, stikk i strid med Metodekontrollutvalgets anbefalinger (NOU 2009: 15).
  9. Utvide lagringsplikten i datalagringsdirektivet til også å gjelde internettkafeer.
  10. Utvide lagringsplikten i datalagringsdirektivet til også å gjelde norske debattsider på Internett (f.eks. Aftenposten, Vårt Land og Dagsavisen).
  11. Utvide lagringsplikten i datalagringsdirektivet til også å gjelde tilbydere av telekorttjenester.
  12. Utvide datalagringsdirektivet, når nettilbyderne tar i bruk Network Address Translation (NAT), til også å gjelde lagring av informasjon om hvilket URL/IP-adresse som besøkes på nettet.

Forslag 1-8 ble fremmet av PST i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet  (1.11.2011)

Forslag 9-12 ble fremmet i PSTs høringssvar til datalagringsforskriften (10.4.2012)

Dokumenterte behov og proporsjonalitet

Datatilsynet advarer mot ukritisk innføring av nye terrorbestemmelser og kontrolltiltak i kjølvannet av 22.juli.

- Før man vurderer nye inngripende tiltak i kampen mot terror bør man først vurdere og dokumentere effekten av de tiltakene som allerede er innført det siste tiåret. I tillegg må myndighetene avvise forslag til tiltak som det ikke foreligger dokumentert behov for, og som heller ikke står i rimelig forhold til formålet man ønsker å oppnå, sier Thon.

Siden 2001 har det blitt implementert to ”terrorpakker” i norsk rett. Den første er fra 2002 og den andre fra 2008. I tillegg har politiet fått utvidede fullmakter til skjult tvangsmiddelbruk (f.eks. telefon og romavlytting), og terskelen for å ta i bruk tvangsmidler er senket. Våren 2011 ble også datalagringsdirektivet vedtatt som et ledd i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Les mer: