Forhandlinger om avtalen tok til i juni 2008 mellom EU, USA, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør Korea, Singapore og Sveits.
I november 2011 ble forhandlingene sluttført.
Les ACTA-avtalen (pdf, nytt vindu)
Vil EU ratifisere ACTA?
For at den ferdige avtalen skal tre i kraft må den ratifiseres av minst seks forhandlingspartnere.
Det store usikkerhetsmomentet nå er om Europaparlamentet vil godkjenne ACTA-avtalen eller om de vil forkaste den. Uten parlamentets tilslutning vil ikke ACTA-avtalen bli ratifisert av EU.
Her kan du følge ACTA-saken i Europaparlamentet (nytt vindu).
Stor motstand
Motstanden mot ACTA-avtalen er stor over hele Eurpoa, og det er særlig den delen av avtalen som går på piratvirksomhet på nettet som blir kritisert. Det advares mot at håndhevelsen av ACTA vil føre til mer overvåking og kontroll av nettet.
European Data Protection Supervisor (EDPS), som er den europeiske perosnvernmyndigheten, publiserte en uttalelse 24. april 2012 der de skriver at ACTA kan true borgernes personvern, og at en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet.
Les uttalelsen fra EDPS (nytt vindu)
ALDE, den liberale partigruppen i Europaparlamentet, publiserte 25.april 2012 sin offisielle holdning. ALDE mener ACTA-avtalen ikke balanserer beskyttelsen av intellektuelle eiendomsretter med grunnleggende borgerrettigheter, og anbefaler derfor parlamentet å avvise avtalen.
Les uttalelse fra ALDE (nytt vindu)
Er ACTA relevant for Norge?
ACTA har blitt tatt opp flere ganger i Stortinget de siste årene i form av skriftlige spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til regjeringen:
Spørsmål 11.mai 2009:Hvordan blir Norge berørt av ACTA-avtalen og hva gjør regjeringen for å påvirke innholdet?
Svar 18. Mai 2009: Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.
Spørsmål 17. mars 2010: Hvordan følger regjeringen opp de pågående ACTA-forhandlingene?
Svar 25. mars 2010: Dersom partene i forhandlingene kommer til enighet om en avtale, er det grunn til å tro at avtalen vil være åpen for tilslutning også fra stater som ikke har deltatt i forhandlingene. Regjeringen vil i så fall vurdere om den skal gå inn for at Norge skal slutte seg til avtalen.
Spørsmål 27.februar 2012: Hva er Norges offisielle holdning til ACTA-avtalen, og hva vil konsekvensen av denne være for norske borgere?
Svar 2. mars 2012: Regjeringene vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent. ACTA vil i seg selv ikke ha konsekvenser for norske borgere. For norske borgere som driver aktivitet som faller innunder jurisdiksjonen til land som slutter seg til ACTA, vil imidlertid eventuelle nasjonale lovendringer som gjennomføres for å tiltre avtalen, kunne få konsekvenser.
Historisk oversikt
Siden forhandlingene startet i 2008 har det blitt gjennomført elleve forhandlingsrunder. Forhandlingene har blitt sterkt kritisert for å ha foregått bak lukkede dører og uten demokratisk innsyn:
- 22. februar 2010 vedtok European Data Protection Supervisior (EDPS) en uttalelse om ACTA der de blant annet etterlyste større åpenhet om forhandlingene og advarte mot personvernkrenkende tiltak mot ulovlig fildeling.
Les uttalelsen til EDPS her (nytt vindu)
- 10. mars 2010 vedtok Europaparlamentet en politisk erklæring som uttrykte bekymring over manglende åpenhet og parlamentarisk kontroll med de pågående ACTA-forhandlingene. Europaparlamentet frykter blant annet at ACTA vil resultere i EU-lovgivning som gir nasjonale myndigheter mulighet til å frata en familie internettilgangen dersom et medlem i familien har lastet ned en opphavsrettbeskyttet sang eller film. En slik politikk vil kreve omfattende overvåking av borgernes Internettbruk.
Les erklæringen fra Europaparlamentet (nytt vindu)
Om ACTA i norske medier: